Hmm...

9.klasse...hmm...

Jeg føler at nå som jeg har blitt så utrolig "stor" må jeg starte å tenke. Hva vil jeg med mitt liv?
Jeg vil ha en karriere, jeg vil like det jeg holder på med, jeg vil ha en drømmejobb.
Hvordan får man til det? Jo, karakterer.
Og for å få karakterer man er stolt over må man ha engasjement og lyst til å lære!

Derfor har jeg gode tanker om skoleåret som kommer, jeg kan jo ikke ha noe annet. Såpass godt kjenner jeg meg selv, hvis jeg ikke "elsker" (later som å elske) skole, lekser osv. Vil jeg ikke lære og karakterene går ned. Det blir akkurat det samme som tillitt med et dyr, det tar lang tid å bygge opp, og hvis man slipper taker èn gang mister man alt.

Det blir utfordrende, å kunne ha det engasjementet hele tiden, i de fagene som er vanskelige og det som ikke intresserer en i det hele tatt. Jeg har mer fritid i år enn i fjor, og om det er positivt eller ikke vet ikke jeg. Jeg trenger noe å tenke på hele tiden, samtidig er det slitsomt å bekymre seg for et dyr som man vet har det bra. Man bare elsker det for mye.


Prosjektene gleder jeg meg til, da lærer man ting på en måte som er litt annerledes. Ofte får man kanskje se noe "in real life". Det er kult.
 
Jeg vil være flink på skolen, jeg vil komme langt i mitt liv. Derfor gleder jeg meg til det som skjer i år.